Search
  • Linn Wold

Fra Cubus til kunstner

Når jeg møter nye folk som spør hva jeg driver med har jeg lett for å ty til og kalle meg selv for gründer/selvstendig næringsdrivende, for og så i ettertid gå nærmere innpå akkurat hva jeg gjør. Dette fordi selve kunsten er en såpass liten del av det, og fordi jeg føler at betegnelsen «kunstner» ikke dekker en tiendedel av hva min arbeidsdag består av. Og så har man vel lett for å se for seg kunstnere som frie, susete og litt halvsprø sjeler med en trøblete forhistorie.


Og det skal jo sies, med kreativitet kommer kaos, men samtidig så får du ingen som er så A4 som meg. Barn, mann, biler, hus og ellers et udramatisk liv. Og du ser meg som oftest i en svart hettegenser og utslitte sneakers.

Ofte blir folk overrasket over at jeg er så målretta og har så mye kontroll på alle aspekter av det å drive business som det jeg har, til å være en såkalt "kunstner". Jeg liker å si at hobbyen min er å lage bilder, mens jobben min er å selge bildene jeg lager. Gründer først, så kunstner/illustratør. Rett og slett.

All erfaring er god erfaring

Cubus var min aller første arbeidsplass. En fin en sådan. Og selv om jeg da var ganske sikker på at jeg ikke kom til å bli på Cubus resten av livet, vet jeg at all arbeidserfaring jeg har fått i forskjellige jobber opp igjennom har hjulpet meg til å kunne drive på med det jeg gjør nå. Jeg har jobbet i klesbutikker, matbutikk, i en studentorganisasjon, som grafisk designer, til og med som innkaster for utesteder i Italia.

Det er dette jeg føler er viktig å dele. Veien til målet kan være lang, kronglete, litt fram og tilbake, og noen ganger aner du ikke hvor du skal, og det kan ta mange år før du ender opp der du føler du hører hjemme.

Så ikke stress, alt til sin tid. Jeg kan ikke skryte på meg en eneste fullført grad i skoleveien, men har endt opp med å jobbe med det jeg elsker mest av alt.

Tro på deg selv

Men en ting mener jeg er avgjørende. Du kommer ingen vei uten å selge deg selv. Du må ha ståltro på det du driver med, og du må gå inn 100% for at det du gjør er «the shit». Det er mange i denne verden som vil synes, du må finne formelen som gjør deg og ditt unikt. Og litt prøving og feiling på veien hører med. Bare ikke kast inn håndkle for tidlig.

I begynnelsen av min kunstnerkarriere spurte en god venninne av meg; «men driver du og søker på ekte jobber da?».  Ergo, du må hause deg selv opp, selv når ingen andre gjør det. Og jeg synes det er veldig deilig å slå i bordet med sju ansatte over to firmaer, til de som en gang stilte spørsmål til hva jeg holdt på med. For hvem skal kunne tro på deg, om du selv ikke gjør det?


Så ikke vær redd for å ta et langt steg inn i drømmene dine.

I mitt tilfelle har jeg alltid satset først og tatt konsekvensen av satsingen i ettertid. Hittil har det gått bra, jeg tror det gir deg det presset du trenger for å skape vekst. Også må du være forberedt på «å leve jobb», den følger deg 24 timer i døgnet. Men når drømmer og jobb går hånd i hånd, da gjør det absolutt ingenting.

Fake it till you make it

Slenger ved et utsnitt fra Østlendingen i 2015, hvor jeg hauset meg selv opp til de grader. En helt ærlig sak når man trenger litt blest rundt seg selv og nettopp har åpnet nettbutikk. Salgsutstillingen i London viste seg å være hos en kjent svindler jeg aldri har fått penger fra, og New York oppdragene var ren dugnad. Sånn hvis man skal ha ting på det rene ;)

435 views